Filmen heter “The One Second Film” og er et veldedighetsprosjekt. Alle som betaler $1 eller mer blir en form for Producer for filmen. Selve filmen er bare ett sekund, men rulleteksten er ganske mye lenger siden det er så mange produenter. Under rulleteksten vil det bli vist en dokumentar om prosjektet.
Når jeg skriver dette er det 7,717 produsenter totalt, og det er samlet inn $170,557.70. For mer informasjon trykk på lenken ovenfor.
Jeg syntes det er et skikkelig kult prosjekt, siden ikke bare går inntekter til veldedighet, men alle som donerer kan si at de er produsenter for en film sammmen med en rekke kjendiser.
Jeg donerte $15, som gjør at jeg er Producer, men en kan også være Associate Producer og Executive Producer alt etter hvor mye en betaler.
Jeg snublet akkurat over denne, og likte den svært godt:
http://debatt.sol.no/show.fcgi?category=3500000000000011&conference=330&posting=20500000001156757
For de som ikke liker å trykke på linker, her er den relevante teksten:
“hei jeg er kjell olav og går på furulunden skole i4b og jeg syns at stine og maria kaleberg er så deilige og karoline ohhohoohohohohhoohohohohohohoh aæaaæaæooooo jeg vil ha barn med alle og jørgen er en dust han er drit bortskjemt gutt på skolen åooåoåo!!!!han tiger mye penger av moren sin og han har så få spill og jeg er nabo med lars marius!!!!”
Jeg syntes barn er morsomme når de prøver å være slemme. Han som utgir seg for å være Kjell Olav her mener tydeligvis at det er skikkelig fornærmende å si at Kjell Olav ønsker å ha barn med alle. Det er også snålt at Jørgen er skikkelig bortskjemt, men samtidig har så få spill.
For omtrent en måned siden fikk jeg etsende syre i fjeset. Det var konsentrert (96% tror jeg) svovelsyre, og jeg kjente med en gang når den traff. Jeg fikk også noen dråper på arbeidsklærne som gjorde at det ble etset fine små hull.
Det virker veldig dramatisk, ikkesant?
Denne sommeren arbeidet jeg på Titania, som er en lokal bedrift som driver med å utvinne titan fra ilmenitt. En av de første arbeidsoppgavene jeg hadde var å spyle diverse maskiner (jeg vet ikke hva de blir brukt til). En av maskinene var en stor, åpen tank som meg og en annen klatret ned i. Vi hadde en stor slange hver som vi spylte med, samtidig som det dryppet vann fra diverse rør ovenfor. Det var altså ganske vått.
Inne i denne tanken så var det to store armer som under produksjon går rundt og rundt (men ikke nå, naturligvis), sannsynligvis for å blande det som vanligvis er oppi tanken. Derfor så måtte vi klatre over disse armene hver gang vil skulle over til en annen fjerdendel av tanken.
Det dryppet fra omtrent overalt der inne, men en gang mens jeg var på vei over en av disse armene så kjente jeg at jeg fikk en dråpe over leppen og noen bak høyre øre som begynte å svi. Jeg ble skremt å løp opp for å vaske meg. Da jeg så i speilet hadde jeg ganske tydelig et lite merke rett over leppen som var hvitt og to litt større bak høyre øre. Etter å ha hørt litt med de andre (og sjekket klærne, som det var noen små hull i), så tok jeg meg en grundig dusj. Dryppen var fra et rør som slipper ut syrerester, og vi skulle egentlig hatt bedre utstyr mens vi arbeidet der nede (og holdt oss borte fra den dryppen, naturligvis).
Det var altså ikke noe særlig dramatisk (selv om det kunne ha vært det). Hvis jeg ser godt etter nå så kan jeg knapt se et lite merke.
Men det er uansett kult å kunne si at jeg har fått etsende syre i fjeset.