Moder Russland (17. januar-5. februar)

Forskjellige opplevelser fra mine uker i verdens stoerste land! Og noen bilder. Kameraet mitt er oedelagt, saa de fleste er tatt med mobil.

Min foerste natt i Russland
Jeg tok en minibuss fra Helsinki til St. Petersburg, og det tok litt lenger tid enn det jeg hadde regna med. Jeg var fremme rundt 20-21-tiden, og ble satt av like ved togstasjonen. Jeg hadde da ikke noe sted aa overnatte, og ute var det bikkjekaldt. Jeg gikk inn paa stasjonen og kobla meg opp paa wifien deres. Fant der noen vandrehjem innenfor gaaavstand. Det foerste vandrehjemmet var ikke der, saavidt jeg kunne se. Neste vandrehjem fant jeg skiltet til, men ingen inngang i det hele. Saa var det et vandrehjem hvor inngangen var inni en bygaard – som var laast. Plan B var aa bare vaere paa stasjonen over natten, saa finne meg et sted om morgenen. Men paa stasjonen vrimla det vakter, og de var strenge paa hvem som oppholdt seg der. Saa da beit jeg det i meg og sjekka inn paa et hotell. Det billigste jeg fant i naeromraadet.

Jeg har ikke noe i mot hotell, og om man er ute paa ferie og man har raad saa er det jo lite som slaar et hotellrom. Men slik jeg reiser naa saa er det aa betale for en luksus jeg ikke har noe behov for. Prisen var heldigvis ikke veldig hoey – dog det kosta omtrent det samme aa bo ei uke paa vandrehjemma jeg bodde paa resten av oppholdet.

Hoeykultur i St. Petersburg
Russere er veldig glad i hoeykultur, og jeg foelte at det var verdt aa ta seg raad til aa delta i noe av den. Via TripAdvisor fant jeg en rekke forskjellige attraksjoner i St. Petersburg som virka interessante, og jeg bestemte meg for aa bruke en dag paa aa besoeke museer. Foerst dro jeg for aa finne Bread Museum. Men da russere er eksepsjonelt daarlige til aa gi informasjon, opplysninger eller aa skilte saa fant jeg det ikke. Det samme gjelder Miniature Museum. Men: Jeg fant Dostovjesky-museet, saa jeg spaserte litt rundt der.

En annen dag fant jeg ut at jeg ville forsoeke aa faa sett den erkerussiske balletten Svanesjoeen. Den var utsolgt, saa jeg gikk paa operaen Don Carlo heller. Den er fransk, men jeg saa den italienske versjonen. Heldigvis teksta paa russisk. Men jeg forstod noe, da jeg leste det engelske programbladet foer jeg gikk inn. Selve operaen var litt doell, tror ikke man boer dra paa opera for plottet sin del. I foerste pause aat jeg sjokolade og drakk brus. I andre pause satt jeg paa facebook. Plassen jeg hadde var grei nok. Hoeydepunktet med det hele vil jeg si var den lille kikkerten vi fikk utdelt. Jeg brukte den litt til aa se paa andre folk i publikum. Bilde:

CameraZOOM-20130120184038653

Siste hoeykulturelle opplevelse var Hermitagen, som er et digert kunstmuseum. Tror det regnes som nummer to (etter Louvre) i Europa. Jeg brukte to dager paa aa gaa gjennom det hele, og da skal det sies at det var mange steder hvor jeg bare halvhjerte spankulerte forbi seksjoner. Og jeg ga opp aa lese blanketter etterhvert. Tror det jeg liker best mest kunstmuseum er aa lete etter morsomme detaljer i bilder, eller tolke bilder feil. Men det er ganske kjedelig naar man er alene. Her er et bilde jeg synes det var moro aa tolke feil.
Lotto,_Lorenzo_-_Husband_and_WifeJeg tror han er saa morsk fordi noen akkurat sendte ham den lappen.

Her er noen andre saker jeg likte paa museet:

CameraZOOM-20130123133357670CameraZOOM-20130123133348633CameraZOOM-20130123131405859CameraZOOM-20130123130056429

Moskva!
Det foerste jeg ble moett med da jeg ankom togstasjonen i Moskva var denne sangen, som ble spilt paa hoeytaleranlegget full guffe:

En annen ting jeg vil nevne om Moskva: Det er umulig aa faa tak i en vanlig (3x3x3) Rubiks Kube der. Jeg gikk innom over 10 bokhandlere, deriblant alle de stoerste. Jeg gikk innom mange lekebutikker, og omtrent alle gavebutikker jeg passerte. To butikker hadde baade 4x4x4 og 5x5x5. I en butikk fant hun bak disken frem en ballforma sak og smilte unnskyllende. Oleg (som jeg nevner litt nedenfor) tilbudte meg sin Rubiks Pyramide. Det naermeste jeg kom var en 3x3x3 Rubiks Kube-spareboesse. Jeg hadde lyst til aa ha en med meg paa toget, for aa laere meg hvordan aa loese dem.

Mongolsk visum
Det var ikke vanskelig aa finne den mongolske ambassaden i Moskva. Noenlunde verre var det aa finne det mongolske konsulatet, der vakten paa ambassaden sendte meg, men jeg fant veien ved bruk av GPS paa telefon. De som arbeida der prata ikke engelsk, men de hadde heldigvis et skjema paa engelsk. saa det gikk smertefritt aa fylle det ut. Jeg loey til dem ved aa skrive at jeg skulle bo paa Ulan-Bator Backpackers – noe jeg bare tippa at fantes i Ulan-Bator.

Da jeg leverte inn skjemaet, sammen med passet mitt, et passbilde og noen dollars, ga hun meg et ark hvor hun skreiv naar jeg skulle komme tilbake og hente visumet (to dager senere). Arket hun brukte til aa ta notater med: kopi av passet til en tilfeldig russer. Passet mitt var altsaa i gode hender.

To dager senere fikk jeg passet tilbake, med et visum hvor det stod jeg var fra Russland. De fiksa det heldigvis ganske kjapt.

Sovjetsk arkade
Sammen med Oleg, en kompis av storebror Kjetil, dro jeg til Soviet Arcade Museum i Moskva, som er en samling av gamle arkademaskiner fra Sovjettiden. Og dette var at typen spill som var foer tetris. De bestod gjerne av baade mekanikk og elektronikk. Skjoenner ikke hvorfor spillehaller har gaatt av moten. Et par bilder:CameraZOOM-20130130191250032 CameraZOOM-20130130192646844

Togtur
Saa var det togturen da. Mange bruker paraplybegrepet transsibirske om linja jeg tok, men den gaar egentlig fra Moskva til Vladivostok. Det jeg tok var den transmongolske, og jeg tok den ikke til endestoppen (Bejing), da jeg maatte skaffe meg visum til Kina i Mongolia. Turen var paa 100 timer og over 6000 kilometer. Det var en stopp ca. hver 4. time, men stoppen var skjelden mer enn 20min, om det en gang. Nok tid til aa faa noe frisk luft og kjoepe noe i kiosken.

Naar man leser om turen saa hoerer man om folk som spiller sjakk, deling av vodka og sosialisering paa hoeyt nivaa. Trolig fordi jeg ikke akkurat reiser i turistsesongen saa gikk jeg glipp av alt dette. Det var fire senger paa rommet mitt, men annet enn et par stopper foerste dag saa var jeg alene hele turen. I vogna var det en vekslende blanding av tomme rom, mongolere og russere – men ingen som viste saerlig interesse i aa bli kjent. Og alle gjerne eldre, og kun et par stopper. Det var altsaa en ganske ensom tur.

CameraZOOM-20130201142706400

Det er grenser paa hvor lenge man kan se ut av vinduet uten aa gaa lei. I tillegg var det stort sett snoelandskap utenfor, noe jeg har sett rikelig av foer. Riktignok var det noen sted gigantiske, tomme sletter – som var ganske stilige. Og det var overraskende mye bebyggelse. Gamle, slitte Sovjetbyer. Men jeg var forberedt paa at jeg maatte holde megselv underholdt (selv om jeg ikke fikk tak i noen Rubiks Kube). Jeg hadde baade bok og en mobil proppa av podcaster og filmer. Tror jeg saa 20 timer med dokumentarer, hoerte oerten episoder av radioresepsjonen og leste rikelig i boka mi.

CameraZOOM-20130204155932988

Paa Russlandsida av grensa venta vi ca. 4 timer paa at de skulle se gjennom toget, sjekke passene vaare og bytte fra elektisk tog til dieseltog. Det var mulighet for aa dusje der, men de som fant det ut raskere enn meg brukte opp varmtvannet. Paa Mongoliasida venta vi kun en time. Det var herlig aa ankomme et sted hvor de snakket noe engelsk.

Passkontrolloeren sa at jeg burde barbere meg. Og velkommen til Mongolia!

This entry was posted in Reise. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *