Lekser lært til neste år:
- Begynn før eksamensperioden
- Sett av lenger tid til planlegging av historie og tegning av tegninger
- Dette var gøy!
Sjekk ut BONUSMATERIALE og BEHIND THE SCENES ved å klikke ‘continue reading’!
Archive for the 'Advent 2009' Category
Det er julaften. Kjell og Karsende sitter i observasjonsrommet, begge i finstasen. Mellom dem står den gamle lyspæra tildekket med julepynt. Det var Kjell sin ide.
- Jeg har en gave til deg, Karsende.
Karsende later enda litt som om han er sint på Kjell. Han svarer ikke. Kjell tar frem en gave, han gir den til Karsende som åpner den nølende.
- En ny stav, hvordan fikk du tak i den?
- Jeg spikket den fra det gamle juletreet. Det var derfor jeg sa jeg hadde kastet det.
Karsende tar frem en snømann fra lommen sin.
- Jeg tenkte du kunne få denne.
- Hva heter den?
- Den heter Arve.
- Takk skal du ha.
- God jul, Kjell.
- God jul, Karsende.
Ps. det er også verdt å nevne at på et sykehus ganske mange mil fra Karsendes tårn så spurter en klissvåt kaptein inn til fødselsklinikken, der kona ligger og skal føde deres første datter. Gavene har han glemt i båten, men de ikke så viktige lenger.
God jul alle sammen!
Og tusen takk til alle dere som leser bloggklubben!
Kapteinen har gitt opp. Han sitter på dekk og lar roret rotere rundt av seg selv, han lar båten seile i sin egen sjø. Han ser på bildet av sin kone. Han vil skrive et brev til henne på baksiden av sjøkartet, men det er for vått.
Plutselig kommer lyset. Båten til kapteinen lyser opp. Han ser mot lyset en stund før det går opp for ham hva det er.
- Hurra, utbryter han.
Kapteinen drar seg opp på bena, griper tak i roret og kjører båten bånn gass videre. Han har funnet land.
Kjell sitter og ser på snømennene. Hvert år pleier han å spørre Karsende hva de heter, og hver gang svarer han Arve. Det er bare slik det er, pleier han å si. Kjell ser ut vinduet, og legger merke til et skip i horisonten. Han åpner vinduet for å se det nærmere, og akkurat da hører han en lyd. Han ser opp og klarer akkurat å ta i mot en dalende Karsende.
- Jeg så skipet, sier Kjell.
- Flaks, svarer Karsende.
I det han beveger seg over kanten så reflekterer Karsende over hvor upassende det er å dø akkurat nå. Det har vært flere ganger før hvor han bare har ligget i senga, og døden gjerne bare kunne kommet. Men akkurat nå var det så dumt med Kjell, og med stakkaren ute på sjøen. Det ville vært for dumt å dø nå, tenker Karsende misfornøyd i det han daler nedover.
Karsende er på vei opp fra kjelleren med reservepæra. Den er veldig stor, og Karsende har bare en hånd å bære den med, for den andre må han bruke på staven. I det han kommer opp til toppen av tårnet og skal til å sette i den nye pæra så knekker den lille staven hans, og Karsende velter utenfor tårnet.
Ikke la det bli denne kars ende! Kom tilbake i morgen!
