Kjell sitter og ser på snømennene. Hvert år pleier han å spørre Karsende hva de heter, og hver gang svarer han Arve. Det er bare slik det er, pleier han å si. Kjell ser ut vinduet, og legger merke til et skip i horisonten. Han åpner vinduet for å se det nærmere, og akkurat da hører han en lyd. Han ser opp og klarer akkurat å ta i mot en dalende Karsende.
– Jeg så skipet, sier Kjell.
– Flaks, svarer Karsende.
Jeg har ikke lest julekalenderen din, men vil bare påpeke at julfeiringen i dagens samfunn er synonymt med å underkaste seg den pro-kapitalistiske bruk og kast kulturen.
Tar du for deg dette i det hele tatt i kalenderen din? På forhånd takk for kjapt svar.
Julefeiring er hva du gjør den til, om du da velger å underkaste deg den pro-kapitalistiske bruk og kast kulturen så er jo det selvsagt negativt.
I denne historien så: Bygger han tårnet sitt av stein, sjøkartet som kapteinen kaster forsøker han senere å bruke som brevpapir, de lager egen julepynt og julegaver, treet som ble kastet ble brukt til å lage noe nytt.
Ergo,