Fotosfærer på Grønland

I sommer var jeg på et månedslangt sommerkurs i Grønlands hovedstad Nuuk (Godthaab). Jeg er i utgangspunktet ikke særlig glad i å ta bilder, men jeg benyttet anledningen til å eksperimentere med det som heter photosphere, en funkson i Googles Kamera-app. Da NRKbeta nylig hadde en artikkel om dette ble jeg inspirert til å (omsider) blogge om mitt Grønlandsopphold, og da med utgangspunkt i disse fotosfærene.

Dette første bildet (nedenfor) er tatt i selve byen, hvor statuen av den norske misjonæren Hans Egede (som startet den moderne «koloniseringen» av Grønland) skuer ut over havet. Jeg er der med Felix og Sandra. Vi var blant de første som ankom, og utforska området litt for oss selv. Litt nede i bakken ser du en Grønlandsk fisker vi prata noe med. Han fortalte om hvordan de var ute og fisket måneder i strekk, og hvordan han likte å slappe av her med utsikten.

På bildet kan du se flere av utfordringene med å ta en slik fotosfære. For det første kan du se føttene mine nederst, samt en sort flekk hvor jeg glemte å ta bilde. I det bildene ble satt sammen mistet Sandra nedre delen av bena sine. Det gule huset (det tidligere sykehuset i Nuuk) har også fått noen ujevnheter. Slike bilder må helst tas av ting som er på litt avstand, da det gjør det enklere for appen å sette sammen bildene. Dette neste bildet er tatt i Nuuks 150 år gamle Vor Frelsers kirke. Her kan du se hvordan appen f.eks. ikke har klart å sette benkene sammen skikkelig.


Det beste er å ta bildene i naturen, og om folk skal være med burde de være litt på avstand. Dette bildet er tatt en liten spasertur fra universitetet, hvor Felix, Sandra og jeg var på fisketur.

I løpet av hele oppholdet hadde vi kun et fåtall fridager, som gjorde at vi egentlig ikke fikk muligheter til å se andre deler av Grønland enn hovedstaden og de nærliggende områdene. Det var likevel mer enn nok å se, særlig om man hadde tilgang på båt. Hele gjengen (vi var 18 studenter og i hovedsak 2 forelesere) dro på båttur et par ganger til de nærliggende små øyene.


I andre halvdel av 1900-tallet var det i en periode en ganske kraftig urbaniseringsprosess, hvor mange ble tvunget til å flytte fra sine småsamfunn inn til noe større byer. Derfor finnes det flere “spøkelsesbyer” som denne vi besøkte her. Husene her var stort sett i forfall, med kun sporadiske møbler stående igjen inni seg. Enkelte hadde blitt omgjort til hytter.

Min eneste “big ticket”-item var ishavsturen, som var vel verdt pengene. Bildet her ble tatt fra taket på båten. Jeg prøvde flere ganger å få til et med minst mulige feil i seg, men klarte det aldri helt. Dette var et relativt åpent område, videre inn var det mange flere isbiter i vannet. Vi fikk kravle ut på en av dem, men ikke stå lenge nok til å ta en fotosfære. Jaja.


Et par netter dro vi for å se på solnedgangen. Her har horisonten fått seg en liten knekk, og noen hus har doblet seg.

Apropos dobling, her er et bilde fra en av våre båtturer. Vi er på en øy som blant annet hadde en liten strand. Langs strandkanten går våre to lærere og prater om noe, men fordi de spaserer, har den ene (Karen) fått en tvilling.


Det siste bilde er tatt siste dag, inni universitetsaulaen, hvor vi åt en stor felles middag.

Så, mine erfaringer med fotosfærer oppsummert: Slike sfærer er interessante nok når man ser dem i nettleseren, men de er virkelig på sitt beste når man ser dem med VR-briller (virtual reality). Om dette høres dyrt og utilgjengelig ut, vil jeg anbefale versjoner av Google Cardboard. Dette koster alt fra 50 kroner og oppover (alt etter hvilken kvalitet du vil ha), og er en liten boks du putter smarttelefonen i, så fungerer de som VR-briller. En veldig spennende måte å vise frem feriebilder på!

Published
Categorized as Reise