Denne posten er fra en filmblogg jeg hadde tidligere, kultstatus. Den ble publisert på den publiseringsdatoen den har her.
Det vil være vanskelig å beskrive hvor utrolig dårlig “Donkey Kong Country: The Legend of the Crystal Coconut” er. En må se det, og høre det. Det er egentlig fire episoder av TV-serien Donkey Kong Country som, til tross for at de bare er vagt relaterte, er satt sammen til en film. Jeg har selv ikke spilt alle Donkey Kong Country spillene, men jeg tviler ganske sterkt på at de er så latterlige som denne filmen.
Dette er ikke noen tegnefilm, som en kan se fra bildene. Det er 3D-animert, og karakterene er faktisk stort sett ganske like som de er i spillserien Donkey Kong Country. Jeg synes faktisk at de har gjort en god jobb på modellene – annet enn med Donkey Kong og Candy Kong (som er helt 100% forskjellig fra spillene). Jeg kunne sikkert skrevet en hel post om hva som irriterer meg med Donkey Kong i denne serien, men jeg lager heller en rask liste.
- Han er “den dumme” i denne serien
- Han har en veldig tydelig rumpe
- Han Kong høres ut som en Ninja Turtle, “Dude!”
- Han har irriterende sangnummer
- Han har av og til tenner. De kommer frem av og til, mens andre ganger er de ikke der i det hele.
Diddy Kong, Cranky Kong og de forskjellige andre ser egentlig ganske greie ut, selv i dag. Bakgrunnene er av og til ganske gode, men stort sett veldig dårlige, uten tekstur, eller med tekstur som ikke passer i det hele. Fysikken er ganske dårlig, og til tider så svevet karakterene litt over bakken, og objekter gikk delvis gjennom hverandre.
Når det gjelder historien så er det 4 episoder som alle har “the crystal coconut” (en discokule) som fellesnevner, dvs. at Kong-familien har den, mens de andre (K. Rool og hans gjeng, og en annen gjeng med pirater) vil ha tak i dem. Episodene har blitt satt sammen med at Donkey Kong sier noe som “Ikke lenge etter så …”. I den tredje episoden så er det flashback til ting som skal ha skjedd tidligere, og en av disse tingene er faktisk fra den fjerde episoden – som viser hvor mye hensyn de tok til en skikkelig kronologi. Det er foresten også minst 1 sangnummer i hver “episode”.
Hovedgrunnen til at jeg ikke likte dette var egentlig at Donkey Kong er en tulling. I spillene så er en kraftig, sterk, maskulin type med en mindre venn og en sint bestefar (eller hva han er). I serien så er han omtrent som den eldste av Dalton-brødrene i Lucky Luke, bare en smule sterkere. Serien mangler egentlig noen smarte
Noen har lagt store deler, hvis ikke hele, filmen ut på youtube, her er del 1:
Anbefaler 3:10, hvor det første sangnummeret begynner.
Denne filmen (og selve TV-serien) er sikkert helt grei for de den er beregnet for, barn, men for oss eldre som liker spillene så er det nok bare “så dårlig at det er morsomt”-sjarmen som er bra med den.