Sist onsdag begynte Bergen International Film Festival, i morgen er den over.
Da programmet kom ut så valgte jeg meg ut ca. 10 filmer. Den første 500 days of summer, men de var utsolgt da jeg gikk for å kjøpe billetter.
Gogol Bordello Nonstop ble dermed den første filmen jeg så. Jeg har ikke hørt mye på bandet, men liker det jeg har hørt. Det er et “gypsy punk” band med ville sceneshow (masse energi!). Dokumentaren var helt grei, men med så interessante folk i bandet så kunne den gjort mye mer. Det var litt mye musikk, litt mye kjedelig stasj og litt lite om folka.
Black Dynamite ble film nummer to, denne så vi 11.00 om morgenen på lørdagen. Hysterisk morsom film, den er et kjærlighetsbrev til blaxplotation-sjangeren (som jeg aldri har sett noen filmer fra) og er laget i samme 70-talls stil. Konge soundtrack, konge dialog og morsom action!
The Informant viste de samme kvelden. Jeg visste egentlig ikke så mye om denne filmen, tenkte kanskje litt actionkomedie-aktig – men det var feil. Det er en komedie, eller en drama med veldig lys tone, samtidig som den til tider er veldig alvorlig. Matt Damon er kanon, men karakteren hans overrasker veldig gjennom hele filmen. Også er den basert på en sann historie.
Jennifer’s Body kjøpte jeg billett til på impuls da den begynte rett etter The Informant. Drittfilm! Kanskje grei for de som er forelska i Megan Fox, men for resten av oss så var det den mest irriterende dialogen fra Juno satt sammen med et kjedelig vampyrplott og alt plassert i en tenåringsdrama. Eneste kule scenen var da første offer ble tatt av vampyren. Det er ute i skogen, og det samler seg med dyr rundt dem (bever, rev, dådyr, osv.). Minner om noe fra Disney!
The Imaginarium of Doctor Parnassus av Terry Gilliam var filmen jeg gledet meg mest til (Gilliam er fantastisk) – men tror nok jeg hadde for høye forventninger. Filmen var bra, men jeg hadde håpet på mer. Heath Ledger/Johnny Depp/Jude Law/Colin Farrell spiller veldig bra, og karakteren de spiller er også veldig kul. Og plottet til filmen er kult, men tok litt tid før det ble engasjerende.
The Good, the Bad and the Weird er en koreansk western-adventurefilm, og den er bare gøy! Noen kanonkule scener, og den tar seg selv ganske lite høytidelig. Tydelig inspirert av spaghetti-western, men skiller seg også klart fra dem.
9 er en 3D-sak som var såpass kul at det er trist at historien og karakteren er så enkle. Veldig kult univers, vakre scener, men karakterene er typer, og slutten er teit.
A Serious Man av Coen-brødrene var den siste, og kanskje beste, på et vis. Noen sa at det var den mest personlige og modne filmen de har laget, og det er jeg enig med. Men den er også veldig morsom. Jefferson Airplane soundtrack. Forresten var de første 8 minuttene var på yiddisk, og de hadde ikke fått ordnet tekst. Må finne ut hva de pratet om.
hvordan skal vi få se lucky luke når vi ikke forstår fransk? jeg finner ikke store planer om å sette den opp i norge.. =(
Æsj, den må jo komme, vel. Det er jo Lucky Luke 🙁 Asterix og Obelix kommer jo rett som det er! Kanskje vil burde sende en mail til arthaus?
Omg, du er jo dum som en loff! Jennifers Body handler IKKE om en vampyr, det dreier seg om en Succubus, en type demon fra middelalderlegender som forfører og dreper menn. Det er jo det som er hele poenget med filmen…var du på do under hele den scenen der Jennifer lokket med seg en gutt for å drepe ham, og han tror de skulle ha sex? Hallo, altså!!
Det er greit at du ikke liker filmen, men neste gang kan du kanskje prøve å faktisk SE den før du begynner å utale deg om den. Bare et forslag, tenk på det til neste gang. Baka…
En ting til, faktisk. Jeg ser at du ikke følger med på tittler heller. Hint: Filmen heter ikke the good, the bad and the wierd, den heter The Good, the bad, and the UGLY. Du har visst ikke greie på så mye, du.