Jaok, så ble det visst ikke til at jeg holdt verden oppdatert om hvordan det står til her. Ikke fordi det er lite å si, tvert imot så tror jeg at jeg kommer til å fortelle historier om min tid i Danmark hele livet. Kanskje heller fordi jeg ikke er særlig til blogger. Jeg tror jeg kan skylde på gidda. Fy fabian, gidda!
Men så altså, Danmark er ganske likt Norge. Største forskjellen er språket, etter det alkoholpriser, så sykkelkultur. Utover det er det litt her og litt der. Danmark er med i EU, det merker man i media. De er også verre angrepet av økonomikrisen enn vi er i Norge, arbeidsløshet (spesielt blant yngre) er en stor sak her. På radioen anbefalte de at unge arbeidsløse skulle reise til Norge, sikkert ikke et dumt tips.
Jeg skreiv tidligere at jeg ønsker å finne “Den Danske Aand”. Jeg har funnet den, men den er vanskelig å definere. De er mer avslappa stort sett, men som noen formulerte det nylig: De har litt av den tyske disiplinen. For eksempel i butikker: I Norge er vi flinkere til å hilse og takke for oss i butikken, men her er de ganske stramme på det å stå i kø riktig, og det å legge sånn skille på rullebåndet – både før og bak. De drar gjerne kortet med en gang, og pakker varer mens de enda blir scanna inn, for å så gå frem og skrive inn koden til slutt.
Kinokulturen er også ganske forskjellig fra den norske. I Norge spurter vi ut av kinosalen med en gang rulleteksten kommer. Hver gang jeg har vært på kino her har folk tatt seg god tid og mange sitter gjerne gjennom hele rulleteksten. Og så reagerer de mer på det som skjer på lerretet. I Norge er det lov til å le hvis alle andre gjør det, men ikke stort mer.
Sykkelkulturen nevnte jeg, ja. Den er fantastisk. I Norge er det anarki og ingen bryr seg om syklister. Her er syklister kongene i trafikken. Og alle sykler. Har flere ganger sett eldre damer i pelskåper sykle.
Så det. Skal ikke se bort i fra at dette er siste innlegg om Danmark. Før var jeg forelska i språket, nå er jeg forelska i Danmark. Jeg flytter jo tilbake til Norge, men fy søder, Danmark altså.
Kom på en siste ting: de er også flinke med økologisk mat her.
Så lenge kinopersonalet ikkje kastar meg ut, så plar eg alltid å sjå heile rulleteksten, men eg (og alternativt den/dei eg er med) er som regel den(/dei) einaste.
scanna inn, for å så gå frem. Jeg skreiv tidligere at jeg ønsker å finne “Den Danske Aand”. Og så gang rulleteksten kommer forelska i Danmark. Utover det er det litt her og tilbake til Norge, men fy søder, Danmark altså.
Kom sykkelkultur i kø riktig å finne ikkje kastar meg ut, så plar eg alltid å sjå heile rulleteksten fantastisk.
Høres ut som om du har det kult i Danmark! Nå som du har funnet “Den Danske Aand” mangler du vel bare et besøk til Færøyene og en tur innom Solvang i California?