Og en rask avslutning på eventyret i Lesotho: morgenen etter dro Peter til en foss og gjorde verdens lengste absail (vet ikke hva det er på norsk). Meg og Ben brukte dagen til å slappe av. Ben var usikker på om hans flybillett til India hadde blitt utsatt ei uke, noe han hadde bedt om. Vi måtte derfor komme oss til et sted med Internett, så dagen etter forlot meg og Ben Lesotho (Peter ble en dag ekstra, han kunne ikke dra før han fikk gjort en “donkeys pub crawl”, som er akkurat hva det høres ut son).
Via minibusser, haiking i regnet og stengte turistkontor nådde meg og Ben et lite rikmannsparadis som heter Clarens. Tilbake i SA, altså. Og dermed var Lesothoturen over. Meg og Ben reiste sammen noen uker til, men Peter traff vi aldri igjen. Jeg fikk en mail fra ham et par dager siden, han jobber på et vandrehjem i Swaziland for tiden. Kanskje treffes vi igjen før jeg drar hjem?
Her er et bilde jeg har spart til den siste Lesotho-posten fordi jeg liker det veldig godt:
Thanks guys for a fantastic couple of weeks!