Det blir mye prat om reise med folka jeg treffer her nede, da det er det vi har til felles. Jeg har kommet frem til at min reisemåte er “uten en liste”, jeg prøver ikke å oppleve noe konkret, men heller havne i situasjoner. Noe ala “Yes man”, han som bestemmer seg for å si ja til alt. Bare ikke like ekstremt. Det har jeg ikke råd eller mot til. Men det blir til at jeg ser på reisen min som oppdelt etter hvem jeg er med – og at dagene jeg er alene knapt tas med i likningen.
Nå har jeg fått noen bilder fra da jeg var i Cape Town, så jeg tenkte jeg kunne skrive om de første jeg hang med, min første opplevelse. Dramatisk introduksjon.
Dagen jeg ankom Cape Town la jeg meg tidlig. Dagen etter spankulerte jeg rundt om i Waterfront (turistaktig bydel) og Green Point, hvor jeg bodde. Om kvelden satt jeg meg i vandrehjemmets bar og så Fresh Prince of Bel Air med de andre som var der. En av dem, David, en brite som for tiden jobber i Joburg, nevnte at en fyr han hadde truffet i Joburg var på en fest med gratis drikke, og lurte på om jeg ville være med. Jeg sa ja.
Vennen var Sidd, som sammen med sin tidligere romkamerat Tim var observatører i et race for solcellepanelbiler. Festen var for alle involvert i solcellepanelbilracet, som i løpet av en måned gikk gjennom hele Sør-Afrika. Dette var dagen før deres første fridag, dermed festen. Sidd jobber for NASA, men drev med slike biler da han var student. Tim er bartender på Ritz i LA. Han var med som observatør bare på moro.
Det var en smal sak å slippe inn på festen, men den var nesten over da vi kom. Men det viste seg at teamet de for tiden observerte skulle bo på samme vandrehjem som oss, så da dro vi tilbake sammen og tok noen øl i nærheten. Fridagen deres skulle de bruke på å ta turen opp Table mountain. Vil jeg være med?
Ja, det ville jeg. Med ble også George – en østerriker som var tidligere rallysjåfør, og for tiden observatør i alle slags race over hele verden. Turen opp var herlig. De hadde laget en steintrapp helt til topps. Vi brukte litt over to timer opp. Vi gikk inn i regnskyen dere ser på bildet over og kom ut på andre siden. Først hadde vi null utsikt, men så gled skyen sakte bort og Cape Town bredte seg ut over landskapet.
Meg, Tim, Sidd og George.
Etterpå tok de meg likegreit med på “National Championship Race Meeting” i Killarney Motor Racing Circuit, ikke langt fra Cape Town. Gratis for alle involvert i solcellepanelbilracet, og dermed også meg. Alle slags biler kjørte der: formel3, nascar, osv. Vi satt i buret der dommerne satt. Det var ok. Meg og Sidd poserte for bilde:
Jeg ble også invitert til middag, men da takka jeg nei. Var for usikker på budsjettet. Jeg angrer på at jeg takka nei.
Dagen etter dro de videre. Og så møtte jeg en gruppe britiske marinbiologi-studenter. Det var min neste opplevelse.
Takk til Sidd for at han sendte bilder, og takk til hele gjengen for første kapittel av reisen.