Jeg er ikke ferdig med å reise. Men denne gangen går det ikke like raskt. I september var jeg plutselig i Afrika. Nå åler jeg meg østover.
Noe jeg lærte i høst var hvor enkelt det var å være på reisefot. Folk er snille, og det er omtrent alltid lagt til rette for besøk. Dette skuffa meg litt, da jeg trodde at jeg skulle bli en verdensvant, ute-en-vinternatt-før toppelev ved livets skole. Men det var jo fremdeles et eventyr, og det å erfare verden handler om mer enn logistiske problemer.
Men det er fremdeles litt gøy å gjøre det litt vanskelig for seg selv. Derfor prøver jeg nå å komme meg til Sørøst-Asia uten å fly – og det uten å booke noe hjemmefra. Trolig blir størsteparten av reisen via tog fra Russland til Kina. Jeg håper i alle fall det.
Reisen min til nå:
Fra Egersund til Oslo via nattoget, så til Göteborg med buss, til Stockholm med nattbuss, til Helsinki med (natt)ferje og her er jeg nå. Jeg couchsurfer – sover på en madrass på gulvet – hos et kjempetrivelig finsk ektepar og deres tre hunder. Jeg er i Helsinki til jeg får visum til Russland – og om alt går som det skal får jeg det i morgen tidlig.
Så sånn er det. Her er kunstinstallasjon “Babels tårn” fra samtidskunstmuseet i Helsinki.
Det er en hel masse påskrudde radioer. Jeg lurer på om en ansatt må skru de på en og en hver morgen?