Det er julaften. Kjell og Karsende sitter i observasjonsrommet, begge i finstasen. Mellom dem står den gamle lyspæra tildekket med julepynt. Det var Kjell sin ide.

– Jeg har en gave til deg, Karsende.

Karsende later enda litt som om han er sint på Kjell. Han svarer ikke. Kjell tar frem en gave, han gir den til Karsende som åpner den nølende.

– En ny stav, hvordan fikk du tak i den?

– Jeg spikket den fra det gamle juletreet. Det var derfor jeg sa jeg hadde kastet det.

Karsende tar frem en snømann fra lommen sin.

– Jeg tenkte du kunne få denne.

– Hva heter den?

– Den heter Arve.

– Takk skal du ha.

– God jul, Kjell.

– God jul, Karsende.

Ps. det er også verdt å nevne at på et sykehus ganske mange mil fra Karsendes tårn så spurter en klissvåt kaptein inn til fødselsklinikken, der kona ligger og skal føde deres første datter. Gavene har han glemt i båten, men de ikke så viktige lenger.

God jul alle sammen!

Og tusen takk til alle dere som leser bloggklubben!