DK: Trafikklys

Nå er jeg i Danmark med leilighet og sykkel! Hjemme på Haua har vi ikke trafikklys, noe som førte til at mitt forhold til dem var rent teoretisk, jeg visste om rød (stopp), gul (vent), grønn (gå/kjør), men det var ytterst skjelden jeg fikk prøve dem. Første gang jeg flytta hjemmefra bodde jeg på folkehøgskule i Darbu, ei bittelita bygd utenfor Kongsberg. Sammen med klassen min der dro vi til Roma i 2 uker, og der begynte jeg å reflektere over trafikklys, og jeg kom frem til at jeg har enorm respekt for dem. Å gå over veien i Roma var en utfordring. Det å gå over hvor det ikke var noe trafikklys var så ubehagelig at jeg valgte å heller gå en omvei enn å ta sjansen. Jeg venta på grønt lys selv om veien var tom. Etterhvert i oppholdet ble jeg litt bedre. Det rent teoretiske forholdet til lysa begynte å bli spedd ut med erfaring.

Da jeg flytta til Bergen året etter var det det samme på ny. I begynnelsen viet jeg dem stor respekt og trosset dem aldri. Etterhvert gikk det bedre, og jeg følte meg trygg nok til å finne meg egne overganger om det så måtte være. Til slutt var de eneste gangene jeg ventet på grønn mann ved bilfri vei når det var barn som også stod og ventet.

Jeg regnet vel med at jeg kom til å ankomme Københavns som verdensvant trafikklysbruker, men igjen føler jeg meg utilpass når jeg ser det røde lyset, men vet at veien er tom. Jeg tror det handler om respekt eller ærefrykt for en trafikk-samfunn som jeg ikke er en del av. Jeg vil gjøre alt riktig, ikke ta meg til passe og brøyte mine egne veier. Jeg vil flittig integrere meg i systemet. Etter å ha syklet i 4 dager nå så har jeg begynt å føle meg litt mer hjemme, men tror nok enda det lyser “fersking” av meg. (Ps: Til mamma: Jeg oppfører meg anstedig og ansvarlig i trafikken, og det er ikke snakk om å gjøre noe uforsvarlig eller farlig.)

Resymé: Det går greit å sykle i København.

Bonus: Fra “Dansk-norsk Ordbog av Ivar Aasen”:
Heltinde, Skjoldmøy; Dros