Da jeg var i Mosambik bestemte jeg meg for å dra til Victoria falls, men jeg var ikke helt sikker på hvilken vei jeg ville ta. Zimbabwe ville vært den korteste veien, men folk jeg prata med og Internett sa at det var pes å reise nord i Mosambik og i Zimbabwe. I tillegg hadde jeg hørt mye bra om Botswana. Jeg sa hejdå til Chris og dro sørover igjen.
I Maputo var det streik blant minibusstaxifolka, så jeg bestilte bussbillett fra InterCape, et av de større busselskapene i SA. Tenk: buss med TV og film! Men: Det viste seg at det var et veldig kristent selskap, så underholdninga om bord var prekende. Jaja.
Botswana har de beste safariene i denne delen av verden, men også de dyreste. Jeg sov bare tre netter i Botswana, mesteparten av tiden gikk til å reise gjennom landet. Jeg endte opp i Vic falls, men da jeg fortsatte inn i Zimbabwe var det altså bare en omvei.
Men! Jeg traff Brett fra Kanada på grensa til Botswana, og vi reiste sammen ei lita stund. Jeg traff også enda en Ben fra Tyskland – som jeg endte opp med å reise litt med da jeg traff ham igjen senere.
Selv om det ikke ble noen safari så fikk vi se elefanter, zebra, sjiraff, antiloper,bavianer og vortesvin. Langs veien. For et land!
Til slutt: grensa til Zambia var min favorittgrense så langt. Den er ca 75m. tror jeg, og er ei lita strekning av ei elv. De har ei ferie/flåte som er stor nok til en trailer – så fyller den seg opp med spaserende som vil over i tillegg. Selve ferieturen er maks et par minutt. Jeg aner ikke hvorfor de ikke bare har ei bro. Bilder:
