Masterdagbok 4: Masterskisse levert

Og da var jeg ferdig med ca. 5000 ord i varierende kvalitet om hva min masteroppgave skal være og hvordan jeg skal arbeide med den. Jeg har også skrevet litt om hvordan troll opptrer i tre av eventyrene fra Trold, eventyrboka gitt ut av Jonas Lie i 1891.

troll-at-the-karl-johan-street-trollet-p-karl-johan-1892Et av eventyrene jeg har skrevet om heter “De syv Troldkjærringer i Styggedalsuren” og handler om noen trollkjerringer som er sjalu på ei som har bytta trollungen sin ut med et menneskebarn. Eventyret følger oppveksten av det menneskebarnet, men fokuserer mest på hvor sjalu de andre trollkjerringene er.

Her er noen kjapt kommenterte sitater fra eventyret, for å vise hvordan trollene fremstilles i det:

Følgende er fra åpningen av eventyret, og viser et trollsamfunn som på mange måter kan minne om et menneskesamfunn.

Troldene var ude i Styggedalsuren og brød Sten til den store ny Laaven, de skulde bygge. Og nu havde de seks Kjærringene deres faat frem Kaffekjedlen og sad saa hyggeligt og pratede.

De nyfødte trollungene er visst ganske flotte, men etterhvert som de blir eldre så, tja, les selv:

Men, som Tiden gik, blev den søte Truten til hun Sølvi mere og mere til Tryne, og voksede der Buster og Rag ud af Ansigterne paa Troldungerne. Der kom Hængelæber og Griseøine og Svineører, og Benene blev vredne og Fødderne klumpede, og Knuder og Skakheder stak frem. Og Deiligheden og Sødheden blev til Troldvillie og Arrigskab.

Menneskebarnet trives ikke særlig blant trollene, som dere kanskje kan forstå:

Det var andet end Fremmedgutten, som kunde sidde og sipe og graate, fordi Sønnen til Hornklova borede Øinene ud af Katten med Fingeren. Han aarkede ikke engang at se paa, men la Hodet ned i Bakken. Og da Ungerne havde sin Moro af at flaa Kalven levende og se, hvordan den sprang og bar sig, la Stakkaren til Skogs.

Det første av disse tre sitatene sier noe om samfunnet som trollene lever i, det andre sier noe om hvordan det ser ut, og det tredje sier noe om deres (manglende) medfølelse for dyr. Om du vil lese hele eventyret ligger det fritt tilgjengelig her: http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/litteratur/oratxtprod.cgi?tabell=lie&id=bind08345&frames=Nei

Slik som dette (cirka) skal jeg jobbe med en hel rekke forskjellige tekster. Jeg håper på å få en viss oversikt i sommer over hvilke tekster fra 1800-tallet som omhandler troll, slik at jeg slipper å gjøre det arbeidet når jeg begynner på an igjen i høst.

Ps: Her er en fin bildeserie fra NRK http://www.nrk.no/nordnytt/derfor-ser-vi-ansikt-i-stein-1.11719885

Posted in Master | 1 Comment

Masterdagbok 3: Troll i Trold

bøker

Det er en stund siden sist oppdatering. Mesteparten av tiden har gått til praksis i videregående skole, som jeg kort kan oppsummere som: Flott!. Nå som det er ferdig er det bare å kaste seg i arbeidet med å lage en masterskisse, det vil si en oppgave på ca. 12 sider hvor jeg beskriver hva jeg har tenkt å skrive om i masteroppgaven, hvordan jeg har tenkt å gjøre det, og en liten forsmak på arbeidet. Denne skal være ferdig til i slutten av mai, og jeg har alt levert inn et lite førsteutkast som jeg har fått kommentarer på.

I morgen er innleveringsfristen for andreutkastet mitt. I det har jeg skrevet litt om motivasjonene mine for prosjektet, hvilken nytteverdi oppgaven min vil ha ha for forskningsmiljøet, og en rask undersøkelse av en novelle skrevet av Jonas Lie som omhandler troll. (smakebiten!)

Novellen, eller kunsteventyret om du vil, er «De syv Troldkjærringer i Styggedalsuren» og ble først utgitt i samlingen Trold (1891). Til tross for at samlingen heter Trold er det bare noen få historier i den som faktisk har troll i seg, fellesnevneren er heller at alle historiene er inspirert av folkeeventyrenes stil, og at de inneholder ulike elementer herfra. For eksempel troll, pratende dyr, forhekselser og så videre.

Kanskje mest kjent i verket er første setning i innledningen, som også er relevant for min oppgave: «At der er Trold i Mennesker, véd enhver, som har lidt Øje for den Slags.»

I morgen skal jeg levere andreutkastet mitt, men også ha en presentasjon på cirka fem minutter. Den er for de på instituttet som måtte ønske det, men hovedsakelig de ansatte og mine medstudenter. Etter å kort ha presentert prosjektet mitt blir det litt tid til kommentarer og kritikk. I tillegg er dette en måte for de ansatte å få et oversikt over hva «neste kull masterstudenter» skriver om. Kanskje er det noe de er interessert i selv?

 

Så det. I tillegg har jeg lyst til å nevne hvor flaks jeg har hatt med bøker relatert til oppgaven. Jeg var på et loppemarked hos en boksamler hvor jeg fikk førsteutgaver av flere Asbjørnsen og Moe-bøker til 40kr per stykk (røverkjøp!). Og ikke nok med det: Universitetet ga bort en hel rekke bøker og tidsskrift som skulle ut av systemet. Blant dem en fin nyutgivelse av Troll og en kommentert versjon av Henrik Ibsens Peer Gynt (som jeg nok også skal bruke i oppgaven). Hurra! Bøkene er de på bildet: “Norske folke og huldre-eventyr i udvalg ved P. Chr. Asbjørnsen” (1879), “Norske folke-eventyr fortalte af P. Chr. Asbjørnsen. Ny samling.” (1871) , “Samlete skrifter af Jørgen Moe, bind 1 og 2” (1877), “Peer Gynt. Kommentarutgave.” (1993) og “Troll” (1958).

Posted in Master | Leave a comment

Masterdagbok 2: Det går troll i ord.

Obs: Dette er skriveri om min vei til å bli mester i nordisk litteratur. Det kan godt være det er kjedelig. Du ser selv om du synes det er interessant å følge med på.

troll-wonders-how-old-he-is-trollet-som-grunner-p-hvor-gammelt-det-er-1911-1

Noen uker har gått, og vi har hatt noen masterforberende samlinger. Jeg har fått pratet med noen som kan mer enn meg om temaet, og jeg har fått en foreløpig veileder som skal hjelpe meg fremover. Første møte med veilederen min blir neste uke. Så hvor er jeg nå?

Her er jeg: Jeg vil kikke på hvordan troll (som i “tusser og”) har blitt brukt i norsk skjønnlitteratur (alt fra viser til dikt og romaner). Altså, hvordan de fremstår (menneskeaktige? naturbeist?), hvilken funksjon de har (symbol på det dyriske i mennesket? på naturens mysterier?) og hvordan dette har forandret seg. Er det en sammenheng i utviklingen? Hvor mye hadde Asbjørnsen og Moes folkeventyr å si? Hvordan påvirket dovregubben og trollene hos Ibsen fremstillingen?

Det er enda mye som er uklart i hva jeg skal arbeide med. Jeg må begynne å kikke på hva som har blitt gjort før, hvilke verk som er aktuelt og arbeide med (og hvor mange?) og hvilket tidsrom jeg skal ta for meg. Jeg har mest lyst til å arbeide med eldre litteratur, gjerne frem til slutten av 1800-tallet. Jeg føler at Theodor Kittelsens tegninger av troll kunne fungert som et naturlig sluttpunkt, da de trolig hadde en voldsom effekt på folks og litteraturens oppfatning av troll. Men hvor skal jeg begynne?

Det finner jeg utav etterhvert.

Posted in Master | 1 Comment

Masterdagbok 1: Stille før stormen

Forord: Jeg har vært student i årevis, men har aldri latt det gå utover travbaneklubben. Nå skal jeg snart i gang med å skrive master, og da tenkte jeg at jeg kunne dokumentere det her. Jeg markerer postene med “Masterdagbok”, slik at de lett lar seg hoppe over om det er kjedelig. Så det.

20091125173422_uke49

Jeg studerer nordisk språk og litteratur, og utdanningsprogrammet jeg er tatt opp i heter “Integrert lektorutdanning med master i nordisk”. Det vil si at jeg i løpet av fem år tar en mastergrad i nordisk (språk og litteratur) samtidig som jeg tar pedagogikkfagene (“lærerfagene”) jeg trenger for å bli en lektor. Hvert år på universitetet er delt opp i to semester, og de fire siste semestrene er på “masternivå”. Jeg er nå på andre semester på masternivå, og det er i dette semesteret vi virkelig begynner å forberede oss på å skrive en oppgave. De to neste semestrene (høst 2014 og vår 2015) går til oppgaveskriving, og desto fortere man vet hva man vil skrive om, desto bedre tid har man på seg.

I utgangspunktet har jeg tre valg om hvilket område jeg vil skrive om: nordisk språk, nordisk litteratur eller nordisk didaktikk (“hvordan å undervise”) – jeg har for lengst kommet frem til at jeg skal gå for litteratur. Språk er veldig spennende, men jeg synes det er vanskeligere å arbeide med. Didaktikk er mer relevant for min fremtid som lærer, men jeg har ikke særlig lyst til å forske på det. Litteraturfagene har alltid vært de jeg har likt best, selv om ikke alle sider ved dem er like fristende – men nå er det altså jeg som bestemmer hvilken side jeg vil arbeide med. Og i løpet av et halvt år har jeg forhåpentlig såvidt begynt på å skrive på oppgaven min.

Men hva skal jeg skrive om? Jeg føler at Norge har i løpet av de siste tyve årene sakte beveget seg inn i en ny nasjonalromantikk, dvs. idyllisering av Norge og norsk kultur. Jeg tror muligens det begynte i metallmiljøet, hvor tekstuniverset er ofte knytta opp mot norrøn mytologi og folketro. Men så har det bare ballet på seg, med Moods of Norway, filmer som Trolljegeren, Gåten Ragnarok og Thale, musikk av Glittertind, tegneserier som De Fire Store og Dass, og så videre, og så videre.

Kanskje er ikke dette noe nytt, og det har vært vedvarende siden vi løsrev oss fra Danmark to hundre år siden. Samma det. Poenget mitt er at jeg ikke holder meg for god for å kaste meg på bølgen, for jeg vil veldig gjerne skrive om folkediktning. Tenk Asbjørnsen og Moes eventyr, eller folkeviser, sagn, myter, denslags. Dette er nok ikke upløyd mark, og det har nok blitt skrevet drøssevis av oppgaver om dette før. Så min jobb nå fremover er å finne meg en egen vinkling, eller “stille et spørsmål” som ikke har blitt spurt før. Eller i alle fall (jaffal) finne et mer konkret område jeg vil kikke på. I løpet av neste uke skal jeg inn å prate med med noen som kan mye mer enn det jeg kan om området, og se om de har noen forslag. Det har de nok.

Om det er uklart for deg nøyaktig hva slags “spørsmål” det er som man kan skrive master om i nordisk så har UiB lagt ut en liste over alle oppgavene som har blitt skrevet de siste årene. Du finner den her.

Posted in Master | Leave a comment

“Han fra Sykkylvsbladet” (+ tips om brev)

Nok en gang ble jeg oversett av “Time’s Person of the Year” – kanskje fordi jeg vant i 2006 – men til tross for det har jeg klart å stikke snuten min frem i både analoge og digitale søkelys.

Først ut er jeg nevnt med både bilde og navn i tidsskriftet Sykkylvsbladet:

Sykkylvsbladet detalj

Artikkelen handler riktignok om noen andre (Hei Helga!), men fremdeles stas å være presentert for det gode folk i Sykkylven.

I tillegg så fikk jeg navnet mitt på (virtuelt) trykk i den fenomenale bloggen Letters of Note, en blogg jeg har følgt i mange år. Den består av brev som av ulike årsaker er av interesse. Da jeg snubla over et brev jeg synes passa til bloggen så tipsa jeg om det, og noen uker senere så dukka det opp på trykk, med en liten bukk til meg. Hurra!

Posted in Rudi i media | Leave a comment