My Darling Companion

Så langt har det veksla en del mellom masse aktivitet og dødtid, og slik tror jeg det vil fortsette hele reisen. Ikke fordi det ikke er nok å gjøre, det er ikke måte på hvor mye rart en kan finne på her, men veldig lite er gratis. Jeg tar meg råd til en del, i alle fall om jeg blir invitert med av folk jeg blir kjent med underveis, men dagene hvor jeg er alene blir gjerne de mer rolige, og jeg prøver å finne gratis ting å ta meg til.

Da det er dårlig med monumenter så blir det heller til at jeg går turer og ser meg rundt i byen. I dag var en slik dag, litt fordi jeg ikke har blitt kjent med noen enda, og litt pga dårlig nytt hjemmefra. Jeg er i Plettenberg Bay, som i følge innehaveren her er “South Africa’s Miami”. Og så langt er jeg enig. Men selv om det er fint her og strendene er nydelige så blir det fort kjedelig i lengden. Jeg bestemte meg derfor for å sjekke ut kinoen.

I andre etasje i et handlesenter finner jeg den til slutt (måtte spørre om veien to ganger). De viser fire filmer denne uka : istid 4, Safe (actionfilm med Jason Statham), en jeg ikke husker og My Darling Companion. Sistnevnte begynte om ti minutt, så jeg kjøpte en billett (ca. 20kr) og gikk inn. Det siste de sa var “sit anywhere”. Jeg forstod raskt hva de mente. Salen var tom. Jeg gikk ut og spurte om det var bare meg. Det var det. Jeg spurte om jeg kunne bytte billetten inn med en senere visning. “No problem.” Vil det være flere folk? “No.”

Jeg liker å se på kino i utlandet fordi det virker som om land har ulik kinokultur. Hvorfor jeg ikke forklarte det så enkelt til dem vet jeg ikke, men jeg tror de forstod at jeg ville se en film med publikum.”Come back tomorrow, it is half price.” (dvs. ca 10kr) Jeg sa at jeg reiser i morgen, men jeg ser bare filmen nå uansett. Da jeg gikk inn i salen igjen ropte billettselgeren “I can watch it with you.” Flau og usikker på om det var tull så lo jeg litt og sa at det var hyggelig.

Ingen kom og jeg så My Darling Companion alene. Eller, mot slutten kom to stykk inn, så at jeg var der og forsvant ut igjen. Jeg mistenker at det var et kjærestepar.

Tok ikke noen relevante bilder med telefonen, men her er et av månen over havet, tatt fra like ved hvor jeg sitter nå.

image

Avsluttende om filmen: Det virka som en film om to unge som går gjennom en forelskelse, men plutselig var de gift. Så virka det som en film om bryllupsreisen, men den blir vi ikke med på (paret forsvinner fra filmen). Så virka det som om den handler om en hund som må finne veien hjem (ala Den Lengste Reisen), men nei, filmen handler om brudens familie som leter etter hunden. Ok film. Om du leser dette mamma: jeg tror du ville likt den.

This entry was posted in Film, Reise. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *