Knyttnevespill (Coffee Bay)

Jeg skriver om reisen i en litt tilfeldig rekkefølge, jeg tror jeg skal skrive en oversiktspost om hvor jeg har vært og hvor lenge, men det blir ikke nå. Nå vil jeg skrive om et av høydepunktene så langt, Coffee Bay, hvor jeg ble fem netter og møtte Ben (som jeg reiste sammen med i over en måned) og en hel del andre fantastiske mennesker.

Jeg reiste fra Hogsback (som blir neste post, Sorry!) til Coffee Bay via Baz bus, en buss for backpackere, og på bussen hadde jeg et hyggelig (delvis planlagt) gjensyn med Tony. Vi passerte huset hvor Mandela bor for tiden, og han stoppet slik at vi kunne ta bilde. Men ingen var egentlig særlig interessert i å ta bilde av huset. Etter noen sekunder hvor ingen gjorde noe fant jeg frem kameraet og tok et bilde for å ikke skuffe sjåføren.

“I like the effort.” kommenterte Tony. Resten av gjengen så ut av vinduet på motsatt side, hvor en liten gutt dansa villmann.

De som skulle til CB ble satt av ved Mthatha, hvor eieren av vandrehjemmet plukket oss opp. På turen bort ble jeg kjent med de andre, særlig tre tyskere, Nadia, Ben og Julian. Her er et bilde av oss tatt dagen etterpå.

Vi stod der og titta på hvaler som plaska halene sine. Da bilde ble tatt så vi motsatt vei, her er et som er mer virkelighetstro :

Men tilbake til CB. Siden jeg ikke kjøpte meg guidebok så har jeg reist mest basert på tips fra folk jeg møter underveis, og et sted omtrent alle var enige om var CB. Nå er jeg også enige om.

Grunnen er at stedet er som en oase for backpackere, og det eneste stedet som får til en virkelig samholdsfølelse mellom alle reisende som er der. Det var omtrent som en folkehøgskole. Mye fordi det er i en bitte liten bygd, og det meste av spising og utflukter er sammen med de andre som er der. Måltidene er rimelige og ved et fast klokkeslett , så de fleste spiser sammen. Hver dag er det en utflukt til en grei pris. I tillegg er det absurd billig med surfekurs og låning av surfebrett og våtdrakt. Ja, også er det en trivelig liten bygd:

Første dag hang vi med hverandre og møtte gjester som alt var der. Andre dag surfa vi og gikk litt rundt i nærområdet. Og hang med hverandre og andre gjester. Tredje dag dro vi på en guida tur med en av de lokale. Vi spiste middag hjemme hos mora hans, vinka til høvdingen (han arbeida på jordet sitt), gikk til et hellig sted og smørte rød leire i fjeset vårt (slik at alle kunne se at vi var turister):

Da vi var ute og gikk møtte vi to lokale med en melkekartong. De sa det var øl og spurte om vi ville smake. Jeg sa ja. Det var maisøl, som er den tradisjonelle (og råbillige) ølen i SA. Det var ikke særlig godt. Du kan se kartongen i hånda til Nadia på bildet, og på bildet som jeg har tenkt å avslutte posten med. Ps. det er ikke øl som er hellet i en melkekartong, det er øl som selges i kartong. På kartongen står det at den må ristes før man drikker og at det er farlig å gå i veibanen når man er full.

Om kvelden den dagen var det kostymefest. Temaet var “under the sea”. De fant frem papp, aviser, maling og lim.

(Takk til Lisa for kostymebildene!)

Norah er hai, Nadia er sjødame, Julian er Havgud, Ben er en drukna rastafarikaptein og jeg gikk som meg-selv-med-fugl-på-hodet (kun fuglen er over havet). Fuglen ble døpt Frida av noen (usikker hvem eller hvorfor). Kostymet mitt ble laget med hjelp fra omtrent samtlige som var der. Jeg var litt overambisiøs – men jeg vant kostymekonkuransen! Hurra!

Dagen etter dro vi på en utflukt til Hole in the wall, som er en attraksjon noen timers gange unna. Da vi kom frem tok alle seg en lur i sola og ble kjørt hjem igjen. Her er noen bilder :

Hullet er bak treet i det siste bildet.

De siste to dagene slappa vi av, leste, dro på stranda og slikt. Meg, Julian, Nadia og Ben reiste sammen videre til Durban – men fordi det var en forsinkelse ble vi sittende og vente to timer ved en bensinstasjon i Mthatha – den dødligste byen i SA. (Men slapp av mamma, det var ikke farlig eller utrygt. Og ingen av oss døde.)

Plutselig husket jeg at jeg glemte å forklare hvorfor posten heter Knyttnevespill! Ok: På en fest i Danmark (shoutout til Mette, Djavid og Emilie) ble jeg introdusert for en lek. Alle holder ut en knyttneve. Den som begynner sier et tall i femgangen mellom null og (knyttnever X 5). I det han sier tallet tar alle ut fingrene sine til flat hånd eller ikke, alt etter hva de vil. Om antall fingre ute stemmer med tallet personen sa vinner han og er ute av spillet, om ikke går det videre til neste. Vi spilte dette en del i CB, og det fikk tilnavnet Game of Fists. På det meste var vi 16 spillere. Så sånn er det.

Her er bildet jeg prata om:

(Thanks to Julian, Nadia, Ben, Lisa, Norah, Tomas, Shaun, Dave and the rest of the awesome people I met at the Shack!)