Hogsback er et lite sted i SA, noen timer fra kysten, litt opp i fjellet, hvor de har utrolig vakker natur. Selv om mange av trærne er importerte (som faktisk er et problem, da de kveler den lokale faunaen) så får du følelsen av å være i Afrikas ville skoger. Fordi du er det. De har en hel rekke fosser og digre trær. Det sies at Tolkien, som ble født i SA, brukte Hogsback som inspirasjon for områdene rundt Hobbiton. Men det er feil. Han flytta fra SA da han var fire og dro aldri tilbake. Og var aldri i Hogsback. Jaja.
Da jeg ankom vandrehjemmet traff jeg Tony. Han jobber som kokk i Kanada. Det var stort sett bare meg og han som var der, men vi har ganske sammenfallende interesser, så vi hadde det kult. Han akkurat vært og mountainbika, så han var utmatta, og vi chilla resten av dagen.. Dagen etter dro vi på to lengre spaserturer, den ene til fossen Madonna and Child, hvor steinformasjoner likner på bildet Madonna and Child (av Rembrandt) . Her prøver vi å se det, hver for oss:
Etter hele Tolkien-greia så stoler jeg ikke særlig på de som er ansvarlige for turisme i Hogsback, så jeg tror at fossen også bare er bløff. Madonna-delen i alle fall.
Den andre turen var til en litt stilig kunstinstallasjon. Ei dame som virka ganske spirituell har satt den opp i hagen sin. Men den tar ikke stilling til noe overnaturlig, den satser heller på å vise det kunstneriske med vitenskap. Så hun (som forresten er fan av Arne Næss) er ikke hippien i tittelen.
Den kvelden kom Max, en veldig grei kar fra Østerrike, og noen britiske jenter som han hadde truffet underveis. Og dagen etterpå dro Tony. Jeg dro ikke, da jeg ville prøve mountainbiking. Vi ble enige om å kanskje møtes på bussen om et par dager. Og senere prata vi over mail om å dra til Kruger sammen, men det ble det ikke noe av.
Mountainbiking var knall! Jeg ramla ikke, men kjørte bånn gass på humpete sti. Jeg tipper at det er barnemat i forhold til slik jeg sykla da jeg var barn – men etter 6mnd med bysykling i København var det en fin forandring. Her er et mørkt bilde hvor jeg er morsk og har røde øyne.
Og her kommer det jeg ville skrive om når det gjelder dagene i Hogsback. På sykkelturen, langt oppi fjellet, ser vi noen med skjørt langt fremme i grusveien. Hun har en stokk over skuldrene hvor sovepose og noen klær hang fra. På avstand antok vi at det var ei svart dame som var på vei til noe (SA er stappa av svarte damer som går lange avstander), men nei, det var ei hvit jente i blomsterkjole og med floker i håret. Ca 19. Hun var på vei til Hogsback, og hadde sovet på fjellet den natta. Så hadde sekken ramla over kanten, så hun mista det meste hun eide. Vi tok med oss så mye av sakene hennes vi klarte og viste henne den rette veien. Hun ankom vandrehjemmet i kveldinga en gang.
De lokale sa at hun var dum, og hvor utrolig farlig det er å gå rundt i fjellene der alene. Men samtidig så kan jeg ikke annet enn å beundre henne. Jeg har lyst til å gå en lang avstand en gang og dukke opp fra ingensteds. Dagen etter dro meg, Max og henne til et marked, så på en lenger spasertur rundt i området. På markedet lånte hun penger til å kjøpe en magisk stein. Hun prata også om at det var monkey day i mayakalenderen, og at hennes lidenskap var sopp eller glassblåsing (som hun hadde veldig lyst til å prøve). Meg og Max la oss ikke så veldig opp i de greiene der.
Jeg har bare et bilde, og det er ikke særlig godt. Men det gjør ikke så mye siden jeg kan fortelle denne historien rundt det.
Og siden jeg har flere bilder på lager (dog uten egne historier) fra Hogsback:
Og til slutt: jeg ble spurt to ganger om jeg ville bade i dette badekaret. Det frista ikke, og jeg svarte nei.
Det angrer jeg på.