Obs: Dette er skriveri om min vei til å bli mester i nordisk litteratur. Det kan godt være det er kjedelig. Du ser selv om du synes det er interessant å følge med på.
Noen uker har gått, og vi har hatt noen masterforberende samlinger. Jeg har fått pratet med noen som kan mer enn meg om temaet, og jeg har fått en foreløpig veileder som skal hjelpe meg fremover. Første møte med veilederen min blir neste uke. Så hvor er jeg nå?
Her er jeg: Jeg vil kikke på hvordan troll (som i “tusser og”) har blitt brukt i norsk skjønnlitteratur (alt fra viser til dikt og romaner). Altså, hvordan de fremstår (menneskeaktige? naturbeist?), hvilken funksjon de har (symbol på det dyriske i mennesket? på naturens mysterier?) og hvordan dette har forandret seg. Er det en sammenheng i utviklingen? Hvor mye hadde Asbjørnsen og Moes folkeventyr å si? Hvordan påvirket dovregubben og trollene hos Ibsen fremstillingen?
Det er enda mye som er uklart i hva jeg skal arbeide med. Jeg må begynne å kikke på hva som har blitt gjort før, hvilke verk som er aktuelt og arbeide med (og hvor mange?) og hvilket tidsrom jeg skal ta for meg. Jeg har mest lyst til å arbeide med eldre litteratur, gjerne frem til slutten av 1800-tallet. Jeg føler at Theodor Kittelsens tegninger av troll kunne fungert som et naturlig sluttpunkt, da de trolig hadde en voldsom effekt på folks og litteraturens oppfatning av troll. Men hvor skal jeg begynne?
Det finner jeg utav etterhvert.
Heisan Rudi! 🙂
Theodor Kittelsens tegninger ser ut som rolige og omtenksomme bilder; jeg har en kalender med noen av dem (f.eks http://tinyurl.com/pc9gyb2 osv), og jeg liker å stirre på dem. Jeg tror at de har sannelig hatt en enorm effect på folks om oppfattningen på troll (spesielt http://tinyurl.com/nz2hkh) og, som du sa, kanskje de egentlig har sluttet det siste tallet av litteratur.
Gratulerer med å bli mester i nordisk litteratur, Rudi! 🙂