Jess. Jeg ventet like greit til jeg var 20 før jeg bestemte meg for å lese Harry Potter bøkene. Om noen andre ikke har lest dem så spoiler jeg en haug her.
Eller, egentlig så har jeg vært borti dem et par ganger før. På barneskolen så leste læreren den første boka høyt for oss – jeg husker veldig lite fra det, og er usikker på om vi ble ferdig med boka. For noen år siden (4-5?) så husket jeg at broren min hadde den første liggende (på engelsk), men jeg mistet engasjementet ganske tidlig, kom ikke halvveis en gang.
Jeg har sett film 1-5, de første fire har jeg faktisk sett to ganger. Jeg likte dem ikke noe særlig, og selv etter å ha lest bøkene nå så husker jeg lite fra dem. Jeg har også hørt folk snakke om bøkene, så jeg visste på forhånd greier som at Sirius døde (noe jeg ikke husket fra filmen), at Snape drepte Dumbledore (og at han ikke var ond), at Ron og Hermione giftet seg og at Dumbledore var homo (og at det ikke står noe om det i bøkene).
Kritikk av barne/ungdomsbøker fra 20-år gamle Rudi:
Bok 1-4 hadde samme plot, alle elsker Harry, alle hater Harry, alle elsker ham igjen, de som virke slemme er greie, en tilfeldig ny karakter er ond, Dumbledore (eller noen andre) forklarer hele greia til slutt. Bok 5-7 var litt mer varierte, men alle bøkene endte med at Dumbledore (eller noen andre) hadde en sekvens hvor de forklarte alt til Harry. Det irriterer meg også hvordan voksne alltid er dumme (med unntak) og hvor sort/hvitt godt/ondt er, men sammenliknet med mye annen litteratur for samme målgruppe så tror jeg ikke det er så galt.
Før jeg leste bøkene så hørte jeg flere si at Rowling var flink til å fortelle historier, men en dårlig forfatter (dvs. dårlig språk). Jeg er enig med språket, og vil si at hun er en ok forteller – men hun har en fantastisk fantasi og er veldig flink til å etablere en verden som er tro til seg selv. Jeg skulle ønske hun kunne skrive de 3-4 første bøkene på ny, med så god kunnskap hun har til sitt eget univers som hun har nå. Grunnen til at hun har slike forklaringer i slutten av hver bok er at det er så nøye planlagt, og hun må formidle alt til leseren. Hadde hun fått skrevet om de første bøkene så kunne hun etablert en del mye tidligere. Sirius Black er nevnt i første bok, men med noen hint om hvem han er der, og med noen hint i neste bok, så ville en sluppet en lang og slitsom scene hvor de voksne står i kø for å forklare til hverandre hvem han er.
Fra best til verst: 6, 7 (siste halvdel gjorde opp for første), 5, 4, 3, 2, 1.
Ps. selv om jeg er ganske kritisk så er det verdt å nevne at jeg leste disse på veldig kort tid (dvs. jeg satt nærmest hele dager og leste), og det kunne jeg ikke gjort med alle bøker. Jeg hadde ikke vært kritisk om jeg leste dem da de kom.
VAR DUMBLEDORE HOMO!!??
Wikipedia:
While speaking at Carnegie Hall, New York City on 19 October 2007, Rowling was asked by a young fan whether Dumbledore finds “true love”. Rowling said that she always thought of Dumbledore as being gay and that he had fallen in love with Gellert Grindelwald; whether Grindelwald returned his affections, Rowling did not explicitly state. That love, she said, was Dumbledore’s “great tragedy.”[13][14][15] Rowling explains this further by elaborating on the motivations behind Dumbledore’s flirtation with the idea of wizard domination of Muggles: “He lost his moral compass completely when he fell in love and I think subsequently became very mistrustful of his own judgement in those matters so became quite asexual. He led a celibate and a bookish life.”[16]