Lesotho del 5 (19.-23. Oktober)

Etter vi fikk en god frokost av Tumi takka vi for oss (og takka dem!) og brukte dagen til å reise. Vi tok en stopp i Marujah, sjekka ut et museum, før vi dro videre til Malealea. Der bestilte vi de billigste rommene – som var beregna for reisende med sovepose. Det hadde ikke vi. Og i Lesotho er det kaldt om nettene. Jeg sov i en silkepose (ment for å ha inni sovepose, men grei for steder med skittent sengetøy), med bena i ranselen, fleecejakke over livet og håndkle over brystet. Slik så det ut:

Dagen etter dro vi på en tredagers ridetur, fra Malealea til Semonkong. Vi var på hesteryggen ca. 7 timer hver dag og overnatta i små bosetninger vi passerte. Her er noen bilder av oss på hest:

Noen observasjoner:

– det gjør mest vondt i låra andre dag og minst vondt tredje

– hester har god balanse og kan gå partier som er veldig bratte

– Lesotho er et veldig vakkert land

– om du kommer med et dumt forslag til hesten så følger den det kun om du later som om du er skikkelig sur (noe ikke jeg fikk til)

– min hest og Peter sin krangla hele dag to om å gå bak Ben sin hest. Min gikk heller et stykke til siden enn bak Peter sin

– jeg prøvde å kjærtegne hesten min hver dag, men fikk den aldri til å vise det minste tegn til følelse. Tror hester i Lesotho er ganske hardbarka. (Det nærmeste jeg kom et svar på min kjærlighet var noe plutselig sikling. I mangel på noe bedre godtok jeg det.)

– å sove i leirehyttene med tynt underlag uten sovepose er noe av det kaldeste jeg har gjort. Ei natt hadde jeg på meg omtrent alle klærne jeg har med (unntak: badebuksa og to par boksere)

Her er noen flere bilder fra rideturen:

I Semonkong har de et fint vandrehjem hvor vi sjekka inn og sov i deilige senger med dyne og pute og det hele.