«Der skal være Trold i det jeg skriver»

I mai i år leverte jeg inn masteroppgaven med tittelen «Der skal være Trold i det jeg skriver» Om troll i Henrik Ibsens Peer Gynt. I juni forsvarte jeg den foran eksaminator og ekstern sensor. Det gikk heldigvis bra.

Det er flere som har sagt at de ønsker å lese den, noe jeg synes er utrolig hyggelig å høre. Samtidig vil jeg advare om at en masteroppgave kan være skikkelig kjedelig, selv om temaet er spennende. I min oppgave skriver jeg om bakgrunnen og funksjonene til trollene i Ibsens Peer Gynt, og store deler av oppgaven er nok veldig kjedelig om man ikke har god kjennskap til stykket.

Om du likevel skulle ønske å kikke på oppgaven, så er kanskje bakgrunnsdelen, kapittel 2, den som er mest spennende for de som skulle like temaet. I den skriver jeg om bakgrunnen for moderne troll, og Henrik Ibsens forhold til folketro.

Jeg endte opp i en situasjon jeg hadde blitt advart om gjentatte ganger, av både medstudenter, tidligere studenter, familie og veiledere: jeg hadde for lite tid i slutten til å se over språket i oppgaven. Dermed er det enda en del flaue feil i språket, pluss noen formelle feil. Disse kom i stor grad etter jeg hadde fått teksten tilbake fra språkvask fra venner og kjente, og at de ble stående i teksten er utelukkende min egen feil. Jeg vurderte å lage en “rettet” kopi av teksten som jeg kunne legge opp her på bloggen, men tenkte at det var ærligst å legge den frem slik den er i UiBs arkiver (les: jeg var for lat til å se over teksten igjen).

Selve teksten finner du her, i UiBs arkiv BORA. Trykk på “133481365.pdf (513.5Kb)” (til venstre) for å laste ned teksten som PDF.

Tusen takk til alle som har støttet meg og vist interesse!

PS: det kom meg nylig for øret at forskningen min har i alle fall vært god for noe: den ble brukt som eksempel på hvor bredt valg man har i tema man kan velge å skrive om.

 

Posted in Master | Leave a comment

Rudirapport 15.04.2015: Ti år siden første bloggpost

Det begynner å bli en stund siden sist gang jeg skrev en slik.

  • I dag er det ti år siden min første bloggpost. Den het “Peefy, the blog” og lå på en annen Internettadresse, men jeg har klart å bevare de fleste postene jeg hadde der. Jeg feirer jubileet med å dagdrømme over hvordan jeg kunne ha pusset opp bloggen for anledningen.
  • I dag er også min siste quiz på “Ad fontes”, studentkafeen her hvor jeg studerer. Jeg kommer til å legge ut resten av quizene mine her, men må først finne en bedre måte å gjøre det på enn det jeg har gjort tidligere.
  • I dag er det en måned igjen til masteroppgaven min skal leveres inn. Jeg aner ikke om jeg er i rute, da jeg aldri har gjort dette før. Jeg har definitivt mye igjen å gjøre.
  • Jeg har skrevet en bokanmeldelse i siste utgave av danske Reception.
  • Steve tipsa meg om denne saken. Det handler om en utstilling med lapper funnet i London. Jeg begynte omtrent samtidig med henne å samle lapper, men slutta for mange år siden (med unntak av noen poster på instagram iblant). Jaja. Da har jeg lært ei lekse, i alle fall.
  • Jeg har begynt å skrive (raske!) anmeldelser av alle filmer jeg ser. De ligger på IMDB.
Posted in Rudirapport | Leave a comment

Engelske undertekster til norske filmklassikere

Jeg bestemte meg for å lage engelske undertekster til noen av de eldste bevarte norske filmene, og så legge dem ut på youtube.

Et par tips om du er nysgjerrig og har lyst til å se disse filmene:

1) De er stumfilmer, og såvidt jeg vet er det ikke komponert noe lydspor til dem. Jeg anbefaler derfor at du hører på noe musikk samtidig. (Ps: Hadde vært kult prosjekt for en norsk musiker å lage lydspor til disse filmene. Garantert oppmerksomhet i alle fall.)

2) Se dem i dobbel hastighet. Om du har påskrudd HTML5-avspiller på youtube (gjør det her) kan du, ved å trykke på tannhjulet under filmen, velge å spille av filmen i ulike tempo.

Under Forvandlingens Lov eller Jo tykkere jo bedre (1911)

Under forvandlingens lov Den eldste bevarte norske filmen handler om to som oppdager at deres partnere er utro mot dem. De gir dem sovemiddel og stenger dem inne i hvert sitt bur i samme rom. Så drar de “ut på vift” på byen og kikker på dansere.

Revolutionens datter. (1918)

kvalArbeiderne på et skipsverft får rød inspirasjon fra øst og gjør opprør mot sjefene sine. En av dem velger å beskytte direktørens datter, og rømmer med henne til et naboland hvor de bor hos venner av direktøren. De får et brev om at direktøren døde under opprøret, og hun arver over en million kroner. Arbeideren og en av de hun bor hos ender opp med å måtte slåss om hennes hånd.

Historien om en gut. (1919)

2013012306221_0009Esben får skylden for å ha stjelt klokka til læreren, så han rømmer likegreit hjemmefra. Han passerer gjennom flere ulike miljøer: et skip, en gård, pøbler og speidere. Samtidig prøver forldrene å finne ham igjen.

 

 

Nå, du tenker kanskje “Men Rudi, har du ikke bedre ting å bruke tiden din på?” hvorpå svaret er: “Hysj, det var da voldsomt til mas.”

 

Posted in Film, Prosjekt | 2 Comments

Masterdagbok 4: Masterskisse levert

Og da var jeg ferdig med ca. 5000 ord i varierende kvalitet om hva min masteroppgave skal være og hvordan jeg skal arbeide med den. Jeg har også skrevet litt om hvordan troll opptrer i tre av eventyrene fra Trold, eventyrboka gitt ut av Jonas Lie i 1891.

troll-at-the-karl-johan-street-trollet-p-karl-johan-1892Et av eventyrene jeg har skrevet om heter “De syv Troldkjærringer i Styggedalsuren” og handler om noen trollkjerringer som er sjalu på ei som har bytta trollungen sin ut med et menneskebarn. Eventyret følger oppveksten av det menneskebarnet, men fokuserer mest på hvor sjalu de andre trollkjerringene er.

Her er noen kjapt kommenterte sitater fra eventyret, for å vise hvordan trollene fremstilles i det:

Følgende er fra åpningen av eventyret, og viser et trollsamfunn som på mange måter kan minne om et menneskesamfunn.

Troldene var ude i Styggedalsuren og brød Sten til den store ny Laaven, de skulde bygge. Og nu havde de seks Kjærringene deres faat frem Kaffekjedlen og sad saa hyggeligt og pratede.

De nyfødte trollungene er visst ganske flotte, men etterhvert som de blir eldre så, tja, les selv:

Men, som Tiden gik, blev den søte Truten til hun Sølvi mere og mere til Tryne, og voksede der Buster og Rag ud af Ansigterne paa Troldungerne. Der kom Hængelæber og Griseøine og Svineører, og Benene blev vredne og Fødderne klumpede, og Knuder og Skakheder stak frem. Og Deiligheden og Sødheden blev til Troldvillie og Arrigskab.

Menneskebarnet trives ikke særlig blant trollene, som dere kanskje kan forstå:

Det var andet end Fremmedgutten, som kunde sidde og sipe og graate, fordi Sønnen til Hornklova borede Øinene ud af Katten med Fingeren. Han aarkede ikke engang at se paa, men la Hodet ned i Bakken. Og da Ungerne havde sin Moro af at flaa Kalven levende og se, hvordan den sprang og bar sig, la Stakkaren til Skogs.

Det første av disse tre sitatene sier noe om samfunnet som trollene lever i, det andre sier noe om hvordan det ser ut, og det tredje sier noe om deres (manglende) medfølelse for dyr. Om du vil lese hele eventyret ligger det fritt tilgjengelig her: http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/litteratur/oratxtprod.cgi?tabell=lie&id=bind08345&frames=Nei

Slik som dette (cirka) skal jeg jobbe med en hel rekke forskjellige tekster. Jeg håper på å få en viss oversikt i sommer over hvilke tekster fra 1800-tallet som omhandler troll, slik at jeg slipper å gjøre det arbeidet når jeg begynner på an igjen i høst.

Ps: Her er en fin bildeserie fra NRK http://www.nrk.no/nordnytt/derfor-ser-vi-ansikt-i-stein-1.11719885

Posted in Master | 1 Comment

Masterdagbok 3: Troll i Trold

bøker

Det er en stund siden sist oppdatering. Mesteparten av tiden har gått til praksis i videregående skole, som jeg kort kan oppsummere som: Flott!. Nå som det er ferdig er det bare å kaste seg i arbeidet med å lage en masterskisse, det vil si en oppgave på ca. 12 sider hvor jeg beskriver hva jeg har tenkt å skrive om i masteroppgaven, hvordan jeg har tenkt å gjøre det, og en liten forsmak på arbeidet. Denne skal være ferdig til i slutten av mai, og jeg har alt levert inn et lite førsteutkast som jeg har fått kommentarer på.

I morgen er innleveringsfristen for andreutkastet mitt. I det har jeg skrevet litt om motivasjonene mine for prosjektet, hvilken nytteverdi oppgaven min vil ha ha for forskningsmiljøet, og en rask undersøkelse av en novelle skrevet av Jonas Lie som omhandler troll. (smakebiten!)

Novellen, eller kunsteventyret om du vil, er «De syv Troldkjærringer i Styggedalsuren» og ble først utgitt i samlingen Trold (1891). Til tross for at samlingen heter Trold er det bare noen få historier i den som faktisk har troll i seg, fellesnevneren er heller at alle historiene er inspirert av folkeeventyrenes stil, og at de inneholder ulike elementer herfra. For eksempel troll, pratende dyr, forhekselser og så videre.

Kanskje mest kjent i verket er første setning i innledningen, som også er relevant for min oppgave: «At der er Trold i Mennesker, véd enhver, som har lidt Øje for den Slags.»

I morgen skal jeg levere andreutkastet mitt, men også ha en presentasjon på cirka fem minutter. Den er for de på instituttet som måtte ønske det, men hovedsakelig de ansatte og mine medstudenter. Etter å kort ha presentert prosjektet mitt blir det litt tid til kommentarer og kritikk. I tillegg er dette en måte for de ansatte å få et oversikt over hva «neste kull masterstudenter» skriver om. Kanskje er det noe de er interessert i selv?

 

Så det. I tillegg har jeg lyst til å nevne hvor flaks jeg har hatt med bøker relatert til oppgaven. Jeg var på et loppemarked hos en boksamler hvor jeg fikk førsteutgaver av flere Asbjørnsen og Moe-bøker til 40kr per stykk (røverkjøp!). Og ikke nok med det: Universitetet ga bort en hel rekke bøker og tidsskrift som skulle ut av systemet. Blant dem en fin nyutgivelse av Troll og en kommentert versjon av Henrik Ibsens Peer Gynt (som jeg nok også skal bruke i oppgaven). Hurra! Bøkene er de på bildet: “Norske folke og huldre-eventyr i udvalg ved P. Chr. Asbjørnsen” (1879), “Norske folke-eventyr fortalte af P. Chr. Asbjørnsen. Ny samling.” (1871) , “Samlete skrifter af Jørgen Moe, bind 1 og 2″ (1877), “Peer Gynt. Kommentarutgave.” (1993) og “Troll” (1958).

Posted in Master | Leave a comment